Er det noen snille barn her?

Det er en lettere sotbefengt Liv-Signe som har kommet ut av peisen. Fylkeskommunene har vært snille barn, og ministeren kommer med pakke.

Nå spørs det hva du legger i snille. Fylkeskommunene har i dag knapt oppgaver igjen, og fungerer mer som melkeku for hundrevis av byråkrater rundt omkring i utvalgte byer. Ansvaret disse monsterkommunene sitter igjen med er videregående skoler, litt busser og veier, that's about it. Jo, og dit fylkeskommunene skal, museer.

For å slippe unna milevis med dårlige veier, skubber regjeringa ansvaret over på et annet forvaltningsnivå. Og som så mange ganger før orker de ikke sende med en sjekk som dekker opp for de nye utfordringene. http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1299591.ece

Det er ille at verdens rikeste land har kontinentets dårligste veier, og dagens regjering har ikke akkurat vist historisk evne til å prioritere. Trond Giske gikk til kamp mot spillegalskapen med å forby gamle automater, og innføre sine egne (snakker om dobbeltmoral, det er greit at du setter gjeld på huset så lenge Giske får penga). Den spillegale han skulle tatt var finansminister Halvorsen, som har gamblet vekk over 600 mrd på børsen siste halvår. Men, penga som FrP ikke ville ha på børsen, men i varige verdier som veier får vi nok ikke i noen sekk fra regjeringa neste jul....
Lofoten Tidenes bilde illustrerer fint budskapet - man kan se langt etter penger til asfalt fra de rød-grønne distriktsvennene

Avisutklipp

I dag satte jeg meg ned og bladde gjennom haugen av aviser fra i sommer. Selv om lokalavisa bare kommer ut tre ganger i uka, blir det et lite stykke regnskog i løpet av en sommer. Jeg fikk klipt ut de oppslaga jeg har vært med på, og vente rnå spent på at sommeren skal gå over, slik at jeg og den lille haugen med utklipp kan reise til Trondheim. Der venter nemlig utklippspermene mine på meg.

Jeg har og søkt på buyandread.com (begynner bloggen min å bli en buyandread-reklame snart?) etter oppslag som eg av en eller annen grunn har oversett, mistet eller rotet bort. Etter å ha kjøpt fire aviser og lasta de ned til pcen, gleder jeg meg nå bare til morgen, og mulighet for å skrive ut disse. Skriveren er nemlig rett utom et soverom, og den er ikke akkurat stillegående av seg.

Men, midt i min surfing på buyandread kom jeg over Adressa, eller udresfeabifen. Denne kolossen av en trønder kan ta livet av de fleste over en kopp kaffe og ei skive brød til frokost. Skal du lese Adressa, må du nemlig først tømme den for ca 2 kg med reklame. Så må du finne ut hvilken av de ørten småavisene som er hovedavisa, for så å sortere resten i rekkefølge igjen. Det hele er gangske tungvindt. Det eneste plusset med Adressa er at det sikrer deg valgfrihet. Om du ikke vil lese om sport og kultur, ja, så kaster du de to delene.

Det minner meg om Verdens Gang. De har nesten forstått det, men bare nesten. For å skaffe husfred har de lagd en egen sportsdel. Dette heftet er enormt maskulint. Ikke er det like stort som sjefsavisa, det er rosa i tillegg.

Jeg har lyst til å avsløre et salgstriks til Verdens Gang:
Kjære VG. Jeg er en av dem som er villig til å betale mer for avisa om vi slipper rosa sportsdelen i den. Jeg er i tillegg mer enn villig til å betale enda mer for avisa om jeg bare kunne fått resten av avisa på rosa papir...

Årets høydepunkt

Det er endelig tirsdag kveld, og energinivået er endelig på tur opp. Årets lengste dagen der på er over, vi har vært borte fra jobb to dager lenger enn planlagt, det var sommerleir i helga....

Kjøp og les

Det er natt, i den grad det er natt om sommeren, det er natt til fredag. Fredag betyr en av tre ukentlige utgaver av lokalavisa Driva. Denne fredagen har Desideria forsøkt å rote seg til et oppslag i avisa, og nå, timer før avisa publiseres, er Desideria spent.

Man vet aldri helt hva som kommer på trykk etter et intervju. Man kan planlegge, skrive ut fakta, gjøre research, pugge alt mulig rarr før man kommer på intervju - og så er det det lille ledende spørsmålet man aldri skulle svart på som velter hele intervjuet. Journalister har enorm makt der de trykker ei feit, diger overskrift - der sitatet ditt vrenges til det ytterste.

I går var jeg på intervju, dvs, jeg var og tok bilder til artikkelen. Marit stiller pent kledd i bluse, svart bukse og pumps. Hva skjer? Jo, hun må klatre opp et berg og stå i vått, høyt gress på gjørmebunn, dårlig balansert på høye hæler på kanten av et stup. De som driver med klatring har pene flate gummisko, jeg hadde 5 cm hæl. Jeg måtte også sitte ytterst ute på en fjellknaus (har jeg sagt jeg har høydeskrekk?) og prøve å smile til et vidvinkelkamera. Slike linser tar megafine bilder, men de kommer og meganærme ansiktet ditt i det du sitter der, livredd for buksa, livet og fallet ned fra fjellknausen.

Nåvel - jeg overlevde fotografen, så spørs det hva morgendagen bringer av avisoppslag...

www.buyandread.com sjekkes i hele natt